Soffa, 220 cm bred · Bara kontur: fotot går inte att klippa ut i skala.
Logga in för att spara objekt i samlingar och bevaka auktioner.
Logga inSoffa, 220 cm bred · Bara kontur: fotot går inte att klippa ut i skala.
Håndkolorert tresnitt Trykkmål / papirmål 405 x 505 mm Signert nede til venstre: N Astrup Greve 39 Askeland 45 LITTERATUR Loge, Øystein. 1986. "Gartneren under regnbuen Nikolai Astrup". Oslo: Dreyers. Motivet avbildet side 267. Loge, Øystein, Oda Wildhagen Gjessing og Kari Greve. 2010. "Nikolai Astrup Tresnitt". Oslo: Labyrinth Press. Motivet avbildet side 173-176 og 243. Askeland, Jan. 1956. "Nikolai Astrups grafikk". Oslo: Gyldendal. Motivet avbildet side 15. "I tresnittet hadde Astrup funnet en grafisk teknikk som på mer enn én måte var særdeles velegnet for hans formål. Raderingen, som han hadde lært på tegneskolen, fordret en presse og materialer som han ikke hadde i Jølster. Men viktigere var det nok at treplaten og treskjærerjernet ga helt andre uttrykksmuligheter enn raderingens fine strek. (…) At han ikke hadde lært tresnittets teknikk i noen kunstskole skulle vise seg å bli en stor fordel: så sto han desto friere til å utvikle sin egen metode. I 1920 presenterte han tresnittene sine til en kunde på denne måten: "Jeg ved ikke om De kjender til "den moderne træsnitkunst" - "farvetræsnit" og "sort og hvidt"-træsnit - det er en kunst som interesserer mig meget, - den er oprindelig kommen fra Japan, men er her i Europa optaget i en lidt anden form, der mere passer til vor kunst. Her i landet er Munch og jeg af de faa som har befattet sig med dette "moderne træsnit" som det kaldes i modsætning til det tidligere kjendte træsnit eller som det ogsaa kaldes: Zylografi (nærmest maskinarbeid). Munch er meget begeistret over mine træsnit og har tidligere kjøbt 3 av mine ting." (Loge 1986, 261). "Trykket er trolig blitt laget etter et maleri med samme tittel, som dessverre er udatert. I et annet maleri, "Kvennavatten", ferdigstilt høsten 1916, har Astrup speilvendt motivet fra det første maleriet. Maleriet fra 1916 er en tro kopi av tresnittet, til minste detalj. Det er naturligvis fristende å tenke seg at Astrup har skåret trykkplatene til "Kvennagong" etter det første maleriet, med motivet rettvendt på platene, og at det speilvendte motivet i maleriform så i sin tur er blitt til på grunnlag av tresnittet. I så fall må platene være skåret før høsten 1916, da vi vet at maleriet var ferdig. I april 1917 tilbyr Astrup tresnittet til fru Høst, og i januar samme år forteller han at maleriet ble ferdig høsten 1916. Vi kan altså fastslå en nær tidsmessig sammenheng mellom disse to verkene." (Loge et al. 2010, 172).