Kittelsen, Theodor — "En Vaardag" 1898

Olje på lerret, 80 x 100 cm Signert nede til venstre: Th. Kittelsen '98 UTSTILT "Th. Kittelsen", Christiania Kunstforening 1911, kat. nr. 25 "Th. Kittelsen Mindeutstilling", Blomqvist 1924, kat.nr. 13 "Theodor Kittelsen", Oslo kunstforening 1964, kat. nr. 725 "Th. Kittelsen", Blaafarveværket, Modum 1995, kat. nr. 75 Theodor Kittelsens naturromantiske malerier havner gjerne i skyggen av hans mer kjente mytologiske og eventyrorienterte motiver, men dette er egentlig helt ufortjent. I de stemningsfulle bildene, som "En vaardag" fra 1898 er et godt eksempel på, har Kittelsen en særlig evne til å fange følelsen av norske sommernetter. Maleriet har en lang utstillingshistorikk, og var senest å se på Blaafarveværket i 1995. Det er i møte med dette maleriet lett å tenke på kunstnerens berømte "De tolv villendene" fra året før, i Nasjonalmuseets samling. I dette verket viste Kittelsen en visuell lekenhet som peker frem mot både futurisme og kubisme i den forstand at maleriet – til tross for tittelens påstand om at det er snakk om tolv ender – viser oss et tidsmessig hendelsesforløp fremstilt samlet i ett bilde. Kittelsen evnet her på kreativt vis å bruke maleriet til å utvide billedkunstens kapasitet. I "En vaardag" (som for øvrige ofte har vært gjengitt under tittelen "Ender i skogstjern") er det et mer konvensjonelt, men desto mer stemningsfullt maleri vi møter. Endene på tjernet har sin plass i naturens helhet, og det er så man føler den kjølige luften av den norske sommeren i fjellet. Særlig vakkert er måten både blåfjellet i bakgrunnen og det skogkledte partiet i forgrunnen av dette speiler seg i vannet på en måte som skaper en helhetlig symmetrisk balanse i motivet. Motivet er fremstilt stillferdig, harmonisk, nesten melankolsk og med en stor grad av ro.