Mål med Kittelsens egen utskårne ramme 136 x 186 cm Olje på lerret, 100 x 150 cm Signert og datert nede til venstre: Th. Kittelsen 1903 Signert, titulert og datert verso PROVENIENS Overrettssakfører Jakob Herslev Horneman Urbye (1874-1960) Liv Fernholt (1915-2002) Kunstverket har vært i samme families eie siden det ble kjøpt på Blomqvist i 1903. På utstillingen ble verkene solgt ved auksjon i Carl Johans gd. 35 torsdag 28. mai kl. 5 og "Guldhornet" var kat. 16 av ialt 25 katalognummer. UTSTILT Blomqvist Kunsthandel november 1903 «Theodor Kittelsen - minneutstilling» Blomqvist Kunsthandel 1924 kat. 8 «Th. Kittelsen. Malerier-akvareller- tegninger» Kunstnernes Hus 1941 kat. 32 «Theodor Kittelsen» Kunstnernes hus 1957 kat. 281 «Theodor Kittelsen» Oslo Kunstforening 1964 kat. 717 LITTERATUR Birger Sivertsen "For noen troll" Oslo 2000, maleriet avbildet side 57 Kittelsen hadde en meget stor produksjon av tegninger og akvareller og er kanskje aller mest kjent for disse. Hans produksjon av malerier var imidlertid også betydelig, og Nasjonalmuseet har eksempelvis 19 malerier i samlingen. Sjangermessig spenner disse fra det sosialt bevisste i «Streik» (1879) til de mer kjente dyre- og eventyrmotivene. Kittelsen illustrerte folkeeventyrene til Asbjørnsen & Moe og la med det listen høyt for hvordan eventyrene skal se ut. Alle kjenner Nøkken og Askeladden i Kittelsens fremstilling, og hans billedverden er en sentral del av norsk kulturhistorie. Motivet med «Guldhornet» kjenner vi også i to mindre versjoner på papir, en pastell fra 1902 og en akvarell fra 1910. I denne store versjonen utført i olje i 1903 er hele spekteret av Kittelsens talent på plass. Vi ser trollene som vokser ut av naturens vekster og strekker seg etter gutten i firsprang på hesten. I bakgrunnen ligger en tung og mystisk tåke, og midt i bildet ser vi hovedpersonen i dramatisk flukt, men likevel, som vi kan se av posituren, vil han komme seirende ut av det, med selve gullhornet allerede hevet over hodet i triumf. Kittelsen slet hele livet med å få solgt sine malerier og akvareller, og han ble ikke riktig verdsatt før etter sin død. Med åtte barn å forsørge var det vanskelig å klare seg som kunstner. I brevene klager han stadig over sin vanskelige økonomiske situasjon. I et brev til Andreas Aubert oktober 1903 skriver Kittelsen: «Den 15de Novemb. Udstiller jeg hos Blomqvist 12 malerier samt 12 farvelagte tegninger - Men det er ikke med glæde jeg imødeser kommende vinter. For: Jeg maa sælge, sælge meget - ifald jeg skal kunne klare mig.» På kvitteringen fra Blomqvist fra 1904 ser vi at han solgte «Guldhornet» for 600 kroner, «Efter Svartedauen» for 400 kroner, «Det sner og sner» for 300 kroner samt «Dragen vågner» for 100 kroner. Etter at forskudd og provisjon var trukket fra fikk han tilsendt 219 kroner og 77 øre fra salget. Christian Skredsvig skrev om Kittelsen etter nyheten om hans død: «Det ble tomt efter Kittelsen. Det er bare den ene - ingen kommer efter ham heller - Selv Trollene blev borte for bestandig. Ialfald har ikke jeg set dem siden."