Ransve, Bjørn — "Rosa ape" 1995

Signert bak på platen: Bjørn Ransve 1995 Olje på plate, 125 x 94 cm RM 401 (P1995-003) PROVENIENS Privat eie "The Scandinavian Sale" Sotheby's, London 27. juni 2007, kat. nr. 386 Privat eie, deponert KODE Bergen LITTERATUR Eckhoff, Audun. 2000. «Bjørn Ransve». Oslo: Orfeus. «På begynnelsen av 1980-tallet begynte Ransve å beherske den vanskelige fremstillingen av levende aper i maleriet» skriver Audun Eckhoff i sin bok om Bjørn Ransve (2000, 74). Sammen med hestehoder, harlekiner og senere indianerhoder, er apene et hovedmotiv i Ransves figurative malerier. Eckhoff skriver videre (2000, 75): «Selve apens betydning står i et intimt vekselspill mellom menneskebilde og kunstsymbolikk. Slektskapet mellom ape og menneske sto sentralt i forestillingen om apen gjennom århundrer, lenge før Darwin etablerte sin vitenskapelige teori. Som dyrisk tilbakestående slektning kom apen til å representere det primitive, det dyriske, det man vil distansere seg fra – i gammel tid djevler og monstre, i nyere tid de antatt lavtstående drifter i mennesket selv. Men apens evne til å herme ga den en spesiell posisjon i forhold til mimesis, kunstens etterlignende aspekt, slik dette uttrykkes allerede i dens navn. Dermed kom apen til å bli et symbol for selve kunstens ‘apende’ karakter, og apemotivet ble forbundet med kunstens egen klokskap». Der Ransve gjerne har en distanse til figurene han portretterer, går han tettere på apene. Han lar deres personlighet komme frem, og de interagerer med betrakteren.