Avslutad
Munthe, Gerhard — "Friere" 1892/1898
Gerhard Munthe · "Friere"
·
Klubbat pris
83 031SEK
80 000 NOK i originalvaluta · Klubbat pris — auktionshuset publicerar ingen budhistorik.
Gerhard Munthe · "Friere"
·
80 000 NOK i originalvaluta · Klubbat pris — auktionshuset publicerar ingen budhistorik.
Usignert Billedvev i ull på lin renning, 110 x 135 cm Vevet av Kristine Johannessen, Bergen (1851-1920) etter Gerhard Munthes kartong Motivet er også kjent under tittelen "Nordlysdøtre" PROVENIENS Veversken Kristine Johannessen, Bergen -1920 Gjennom arv i hennes familie UTSTILT "Bergensudstillingen 1898" (Landsutstillingen i Bergen). LITTERATUR Kokkin, Jan. 2018. "Gerhard Munthe. En norsk designpioner". Stuttgart: Arnoldsche Art Publishers. Teppet omtalt side 68. Jan Kokkin skriver (2018, 63) at: «Ved siden av Frida Hansen var det i realiteten bare to veversker Munthe skulle komme til å ha tillit til. Det var de to Bergensdamene Augusta Christensen (1854-1923) og Kristine Johannessen (1851-1920)». Kristine Johannessen ble tidlig fascinert av Munthes eventyrtegninger, og allerede i 1895 skrev hun til ham og bad om et mønster hun kunne veve. Hun fikk mønsteret til «Myllardottri» og Munthe ble svært fornøyd med resultatet og byttet til seg teppet mot en ny tegning, som ble starten på et langt og vellykket samarbeid. «Friere» bygger på en akvarell som Munthe kalte «Beilerne» fra 1892, og som ble vist på Sort-hvitt-utstillingen i Kristiania i 1893. Det er et at Munthes mest kjente motiver, og det som flest ganger er overført til billedvev. Motivet er ikke hentet fra et konkret eventyr, men bygger på en såkalt transformasjonsmyte eller metamorfose. Kokkin skriver (Kokkin, 2018, 40): «Vi finner slike metamorfoser i de norske folkeeventyrene «Østenfor sol og vestenfor måne» og «Kvitebjørn Kong Valemon» som begge er varianter av den greske myten om Amor og Psyche. Motivet i «Friere» viser tre prinser som er blitt forvandlet til isbjørner på friertokt til tre vettskremte piker som er i ferd med å legge seg i sine senger. Det mest iøynefallende i motivet er det bølgende, ildlignende håret hos pikene eller prinsessene. Dette er imidlertid ikke jordiske prinsesser, men nordlysdøtre med ildflammer til hår, en forestilling som er kunstnerens egen og som ikke finnes i noe eventyr eller norrøn mytologi». Den legendariske direktøren for kunstindustrimuseet i Hamburg, Justus Binckmann, som bestilte et teppe med dette motivet i 1896, uttalte om motivet: "Det er overlatt til betrakteren å spinne sammen et eventyr i ånden til de gamle folkeeventyrenes tenkte forgjengere".