Sitter, Inger — "Tørr, tørr jeg" 1966

Signert nede til høyre: Sitter Olje på lerret, 200 x 135 cm PROVENIENS Arkitekt Torbjørn Rodahl (1926 - 2019) Privat eie UTSTILT "Inger Sitter" Festspillutstillingen, Bergen Kunstforening, 1966, Kunstnernes Hus 1966, kat. nr. 72. "Inger Sitter" Gummesons Konstgalleri, Stockholm 1966, kat. nr. 13 med tittel "Tørs, tørs jeg". LITTERATUR Anker, Peter og Ole Henrik Moe. 1987. «Inger Sitter». Oslo: Schibsteds Forlag. Etter gode utstillinger på 1950- og tidlig 60-tallet, med salg og gode anmeldelser var det tid for å gå videre. Det neste store var Festspillutstillingen i Bergen i 1966. Her var det slutt på collagene, nå var det store fargesterke og hektiske malerier som dominerte utstillingen. Auksjonens bilde er ett av de største formatene Sitter viste i Bergen. Det var bilder som vakte stor beundring og oppmerksomhet. Utstillingen ble vist i Oslo, Göteborg og Stockholm, og mange av bildene ble også utstilt i London og Paris. «Å komme inn i Kunstforeningens saler var som å gå ut i våren selv – de lyste av farge, i store, fritt flytende former. Gress og friskt løv. Sinober og sjokkrosa, til og med gult (sammen med grønt, en tidligere tabu-farge) skinte frem. Og himmelen – snart blå, snart passert av godværsskyer, med lette tåkeslør. (Anker 1987, 238) Tittelen på bildet kan forstås som et dagboknotat: tør jeg dette? Slå opp et så stort lerret, utfordre meg selv til å få til en velkomponert komposisjon i dette formatet, utfordre gutta som får så stor oppmerksomhet? Etterkrigstiden var sterkt dominert av mannlige kunstnere, gallerister og kunstkritikere. De kvinnelige kunstnerne, som det var mange av, og som var minst like viktige som sine mannlige kolleger, har ikke fått sin plass blant kunstens øverste elite før nå. Utstillingen «Frihetens former» som nå vises på Munch viser nonfigurativ kunst fra etterkrigstiden, og har satt fokus på denne problemstillingen, som Sitter er en representant for.