Gude, Hans Fredrik — "Høyfjell" 1868

Signert nede til venstre: HF Gude Carlsruhe 1868 Olje på lerret, 140 x 195 cm Haverkamp nr. 451 PROVENIENS Mr. Baker, New York -1898- Galerie Paffrath, Düsseldorf -1980- Göteborgs Auktionsverk, 05.11.1981 kat. 748 Privat eie LITTERATUR Magne Malmanger "Maleriet 1814-1870. Fra klassisisme til tidlig realisme", Oslo: Nasjonalgalleriet 1981, bind 4 Frode Haverkamp "Hans Gude 1825 - 1903" upublisert magistergradsavhandling Universitetet i Oslo 1982 bind III avbildet side 83, bind II nr. 451 I Gudes mangeårige kunstnerskap gjenspeiles den generelle tendensen i norsk maleri fra en naturalistisk behersket romantikk frem mot en mer konsekvent og tydelig realisme. Gjennom sin kunst og undervisning, inntar Gude en nøkkelposisjon i 1800-tallets norske kunsthistorie og han har flere store navn blant sine elever, inkludert Amaldus Nielsen, August Cappelen, og Johan Fredrik Eckersberg. "Høyfjell" er fra perioden da Gude var professor ved Kunstakademiet i Karlsruhe (1864-1880), og er et tydelig uttrykk på hans kunstneriske stilutvikling fra denne tiden. Magne Malmanger beskriver Gudes malerier som at de "gjerne bærer preg av å være naturvisjoner erindret i stillhet" (Malmanger, 170). Denne beskrivelsen passer uttrykket i "Høyfjell" godt. Komposisjonen er detaljert og tydelig, naturlig og utvungen, og fremstår som et gjennomtenkt forsøk på å gjengi noe han selv har sett. Et par befinner seg i forgrunnen, og bak dem kastes et varmt lys over fjelltoppene før skydekket tetter seg til innover i dalen. Disse realistiske skildringene av lys, vær, og natur er nettopp det som gjør Gude til en av norsk kunsthistories sterkeste landskapsmalere. På tross av at han skildrer værendringer og kontraster oppnår han, med den dempede paletten, en harmonisk stemning i bildet. Gudes store komposisjoner, slik som "Høyfjell", imponerer i sin karakter og utførelse.