Soffa, 220 cm bred · Bara kontur: fotot går inte att klippa ut i skala.
Logga in för att spara objekt i samlingar och bevaka auktioner.
Logga inSoffa, 220 cm bred · Bara kontur: fotot går inte att klippa ut i skala.
Akvarell, blyant og fargestift på papir Papirmål 52 x 40,5 cm Motivmål 44,5 x 34,5 cm Signert nede til høyre: Th. Kittelsen 07 LITTERATUR Skre, Arnhild. 2015. «Th. Kittelsen. Askeladd og troll». Oslo: Aschehoug. I 1907 fikk Theodor Kittelsen en bestilling som reddet en svært prekær økonomisk situasjon i kunstnerhjemmet på Lauvlia. Bestillingen kom fra ett av tidens heteste navn, industrieieren Sam Eyde, godt hjulpet frem av Kittelsens gode venn Vilhelm Dybwad. Eyde stod midt i den store Hydro-utbyggingen i Telemark, med tilhørende konsesjonsstrid i Stortinget og kritikk av utenlandske investorer. Som Arnhild Skre skriver (2015, 394), «Eyde trengte ros i 1907, og han trengte å bli fremstilt som patriot. Kittelsen tilbød begge deler. Kittelsen ville male Sam Eyde som helt i et eventyr, selve nasjonens grunnleggende fortelling. ‘Fossens eventyr’ skulle verket hete». Kittelsen reiste til Notodden i september 1907 og besøkte Hydros anlegg i området. I oktober skrev han til Eyde og uttrykte sin beundring og begeistring for kraftanleggene og industribyggene. Han la også ved et utkast til fem akvareller, hvilket også skulle bli det endelige resultatet som ble overlevert Sam Eyde i mai 1908. I denne akvarellen ser vi elven ta form av en dyrisk skikkelse der den brøyter seg vei gjennom landskapet med voldsom kraft. Selve landskapet er mer summarisk utformet, men med litt fantasi er det kanskje Soria Moria Slott vi aner i det fjerne? Topografier har klare likhetstrekk med området rundt Svelgfoss. Kittelsen var ikke her før kraftanlegget ble bygget, så det må være hans forestilling om hvordan området hadde vært, selv om selve fossen ikke kommer klart til syne. Kraften, eller demonen i vannet har samme ansiktstrekk som vi finner igjen i den ferdige akvarellen «Rjukanfossen i sin opprinnelige og ubundne velde». I den ferdige «Svælgfos» har vannets krefter fått en annerledes, voldsommere og tydeligere dyrisk utforming. Siden Kittelsen gjorde få endringer fra utkastene han sendte Eyde i oktober til de ferdige akvarellene, må vi anta at dette er en av de tidligste manifestasjonene av de idéene Kittelsen fikk ved oppholdet på Notodden. Kittelsens endelige «Fossens eventyr» i Svelgfoss-serien kan i dag sees på Telemark Kunstmuseum hvor den henger som en del av den faste samlingen. Takk til kunsthistoriker Sverre Følstad for nyttige opplysninger.