Pettersen, Sverre — Bolle

"Dansende piker", Hadeland Glassverk. Art deco. 1932. Klart glass. Gravert og mattblåst dekor med motiv av pikeskikkelser i ringdans. Signert under: Hadeland S.P. 1932 G.W. LITTERATUR: Inger Helene N. Stemshaug "Sverre Pettersen - en modernismens industridesigner" i Widar Halén (red.): Art Deco Funkis Scandinavian Design" Orfeus forlag 1996 "Bollen med dansende piker (1929) viser både i form og dekor tydelige elementer av det moderne, dynamiske liv som inspirerte datidens kunstnere. Bollen har en stram, avkuttet konisk form. Kvinner i matt gravyr danser på utsiden av det blanke glasset. Bollen viser hvor fortrolig Sverre Pettersen var med det nye formspråket allerede i 1929. Dekormotivene ga på denne tiden ofte en assosiasjon til det fartsglade livet med mennesker i vital utfoldelse. Den russiske balletten var én av inspirasjonskildene for tidens dekorative kunst. En annen inspirasjonskilde, som også satte sitt preg på Sverre Pettersens bolle, var samtidens maleri, som f.eks. Matisse. Strømningene nådde skandinavisk glasskunst i vesentlig grad gjennom den svenske glasskunstneren Edward Hald, som en periode hadde vært elev hos Matisse. Strekdekoren mellom pikene gir også assosiasjoner til kinesisk kunst som på denne tiden var meget populær. For Sverre Pettersen var det naturlig å rette blikket mot Orrefors, der glasskunstnerne Simon Gate og Edward Hald arbeidet. Orrefors originalitet og kvalitet hadde rettet verdens oppmerksonhet mot glassverket i 20-årene. Spesielt etter verdensutstillingen i Paris i 1925 ble glasskunstnerne på Orrefors regnet blant de fremste i verden. Den matte gravyren i lineær stil og de skjøre, elegante formene, var noe Pettersen følte var i tråd med hans egne kunstneriske ideer. Sverre Pettersen gjeninnførte derfor gravyr som dekorasjonsform, tydelig preget av svenske forbilder. Dansende piker gir klare assosiasjoner til Halds "Bollspelande flickor" (1919). Pettersen anvender også den samme koniske formen, og de samme stiliserte, matte figurene gravert på det blanke krystallet." Stemshaug ss 31-32, bollen i mindre versjon avbildet s 31.