Krohg, Christian — "Kobbegrunnen"
Christian Krohg · "Kobbegrunnen"
·
2 700 000 NOK i originalvaluta · Klubbat pris — auktionshuset publicerar ingen budhistorik.
Christian Krohg · "Kobbegrunnen"
·
2 700 000 NOK i originalvaluta · Klubbat pris — auktionshuset publicerar ingen budhistorik.
Signert nede til venstre: C Krohg Olje på lerret, 140 x 200 cm PROVENIENS "Juleauksjonen" Blomqvist Kunsthandel 3. desember 1979, kat. nr. 65, avbildet på katalogens forside Privat eie, Reistad i Lier UTSTILT "Chr. Krohg Udstillingen i Kunstforeningen" april 1911, kat. nr. 103 med tittel "Kosten" LITTERATUR Thue, Oscar og Ingeborg Wikborg. 1987. "Christian Krohg: Nasjonalgalleriet, 2. mars-24. mai 1987". Oslo. Nasjonalgalleriet, utstillingskatalog. Motivet avbildet/omtalt side 206 hvor "Kobbegrunnen" (antagelig 1897) 144,5 x 200,5 cm er tilhørende Rasmus Meyers Samlinger, Bergen er utstilt med kat. nr. 79. Thue, Oscar. 1997. "Christian Krohg". Oslo: Aschehoug. Motivet avbildet side 221. Det er gått 43 år siden Blomqvist solgte dette mektige verket av Christian Krohg sist. Det representer det beste man kan finne av Krohgs sjømotiver og er en stor glede å få inkludere på auksjon igjen i 2022. Det store lerretet fra slutten av 1890-tallet er imponerende og likeså den samtidige rammen laget hos Blomqvist Ramme- og Forgyllingsverksted. «I 1897 malte Krohg sitt kanskje mest originale sjøbilde, det dramatiske «Kobbegrunnen» (kat. nr. 258), et hovedverk i hans produksjon og uten tvil kunstnerens betydeligste arbeide fra siste halvdel av 1890-årene. En losbåt, som kommer fossende inn i bildet, er fremstilt i øvre høyre hjørne. En stake er plassert i venstre billedhalvdel og nøyaktig innpasset i bildets diagonallinjer. Vil skuten gå klar, eller vil den i neste øyeblikk knuses mot grunnen som markeres av staken med en stor hvit kule på toppen? Også i koloristisk henseende hører «Kobbegrunnen» til Krohgs mest personlige arbeider. Den klangfulle koloritten domineres av sjøens fulltonende blå og blågrønne. Videre av skutens gråbrune og innslagene av sort i staken i valørkontrast til skumsprøyt og den runde hvite kulen. I motsetning til Krohgs øvrige berømte sjøbilder kjenner vi bare én samtidig, nesten jevnstor replikk av «Kobbegrunnen». (Thue 1997, 222-223). Motivet som er avbildet på side 221 i Thues bok er i Rasmus Meyers samlinger i Bergen/KODE, datert 1898, måler 144,5 x 200,5 cm, og ble utstilt på «Højdpunkter i norsk konst» Nationalmuseum, Stockholm 1968, kat. nr. 222. I et brev til Johan H. Langaard sommeren 1925 skriver Krohg: «Mit største sjøbillede, og jeg synes selv det er min dygtigste composition, med den indkjørende lodsbaad som kommer og forsvinder i næste øieblik.» I dette brevet kaller Krohg sitt billede «Kobbergrunden». Brevet er datert 3. juli 1925, Brevsamling 663, UBO. Om tittelen «Kobbegrunnen», som blir opprettholdt, jfr. Ingeborg Wikborg i Krohg-utstillingen, Nasjonalgalleriet, 1987, kat. nr. 79. "I den bølgende, blågrønne og lysende havflaten tiltrekkes blikket av et sjømerke med hvit kule på toppen. Vi følger den sorte staken og ser hvirvelen som dannes der den møter sjøen, og skyggen den kaster på vannflaten. En liten observasjon som skaper liv i komposisjonen. Øverst til høyre skjærer en seilskute med rødbrune seil skrått gjennom bølgene; den ligger litt over og masten, som kaster skygge på dekket, skråner innover bildet. Både mast, seil og skip avskjæres "tilfeldig" av billedkantene og gir illusjon av vind og fart. Koloritten vidner om at også Krohg var påvirket av nyromantikkens "blåmaleri". Med utspring i James Whistlers kunst, kjent i Paris i 1870-80 årene, ble det i 1890-årene en fremherskende tendens hos en rekke norske kunstnere. Kobbegrunnen er etter alt å dømme et lokalt navn på et sted som har tiltrukket selene. Nord for Jomfruland ved Kragerøkysten er det f.eks. et slikt område. Det eksisterer også en replikk av bildet. I Per Krohgs "Memoarer" er det gjengitt et fotografi av far og sønn fra 1898, hvor Krohg står utenfor et hus og maler på et stort maleri som ifølge teksten heter "Kobbegrunnen". Det er imidlertid en helt annen komposisjon med en stor seilbåt som dominerer lerretet. (Wikborg 1987, 206).