Heiberg, Jean — Telefon

"EB 1001", Elektrisk Bureau. I produksjon fra 1932. Bakelitt og forkrommet metall. Jean Heibergs bakelitt-telefon regnes gjerne som verdens første "moderne" telefon, og inngår blant annet i samlingene til Nasjonalmuseet i Oslo og MoMA i New York. "I 1930 fikk sjefskonstruktør Johan Christian Bjerknes i Elektrisk Bureau i oppdrag å konstruere et telefonapparat, tilpasset de automatiske sentralene. Apparatet skulle ha nummerskive. Den nye utformingen fikk stor internasjonal anerkjennelse og dannet skole for hvordan et moderne telefonapparat skulle se ut. I Norge startet produksjonen i 1932. Krav ved utforming av telefonapparatet i 1930: GOD KAPASITET SOM MÅ TÅLE DET NYE LANGLINJENETTET. ENKEL FABRIKASJON, BRUK AV DET NYE STØPEMATERIALET, BAKELITT. LETTVINT OG BILLIG Å VEDLIKEHOLDE. GAFFEL OG NUMMERSKIVE SKAL BYGGES INN I BATTERIKASSEN TÅLE TROPISK KLIMA, TETT FOR INSEKTER. Jean Heiberg fikk oppgaven med å gi form til apparatkassen. Kunstnerens første gipsmodell viste seg å være for krevende å støpe i bakelitt. Han utformet derfor en ny og enklere utgave. På den måten fikk telefonen sin endelige form med glatte plan og skarpe kanter. Resultatet ble verdens første gaffelløse apparatkasse. Nummerskiven var innebygd i en skråstilt front og det hele ville kunne framstilles i ett støp. Det svenske firmaet L. M. Ericsson (LME) eide på denne tiden store deler av Elektrisk Bureau og hadde stor tro på utkastet til Bjerknes. De satte i gang produksjonen i slutten av 1931. Året etter ble telefonen produsert i Norge. Men telefonapparatet ble kjent som ”the Swedish type of telephone”, som det het i reklamen fra L-M. Ericsson. Med en helstøpt batterikasse i bakelitt ble produksjonstiden redusert fra 7 dager til 7 minutter. Telefonapparatet ble et internasjonalt forbilde, og det var like mye de estetiske som de tekniske egenskapene som ble beundret." KILDE https://www.tekniskmuseum.no/nyheter/norsk-design-ble-svensk-eventyr