Signert nede til høyre: AEB 1959 Olje og metallfolie på lerret, 114 x 180 cm Verket er inkludert i katalogen over Anna-Eva Bergmans verk hos Fondation Hartung-Bergman, der referansen er kunstverkets tittel. PROVENIENS Galleri Kaare Berntsen, Oslo før 2004 Privat eie, Bergen UTSTILT "Anna-Eva Bergman" Galleri Kaare Berntsen, Oslo, 7.- 25. april 1961, kat. 15 med tittel "Composition" under oil paintings "Anna-Eva Bergman" Kunstnernes Hus, Oslo, 12. mars- 3. april 1966 "Anna-Eva Bergman" Bergens Kunstforening, Bergen, 6.- 22. mai 1966 LITTERATUR Ole Henrik Moe "Anna-Eva Bergman. Liv og verk" Oslo: Dreyers Forlag 1990 Tone Skedsmo "Anna-Eva Bergman" Norsk kunstnerleksikon, Oslo: Universitetsforlaget 1982 Wenche Volle "Hun blir Anna-Eva Bergman" utstillingskatalog, Oslo: Nasjonalmuseet 2024 Rundt 1950 tok Bergman en ny tilnærming til maleriet og begynte å arbeide med det som skulle bli hennes signaturstil, nemlig «maleri» med metallfolie. Hun skapte sin egen dør og gikk gjennom den. Drivkraften var ønsket om å skape lys i bildet. Hennes abstrakte komposisjoner er forankret i naturen – steiner, trær, fjell – men reflekterer også arkitektur, litteratur, legender og myter. I 1957 giftet hun seg for andre gang med den tyske kunstneren Hans Hartung, og sammen bosatte de seg i Paris. Hjemmet og studioet deres i 69 Rue Gauguet ga Bergman friheten til å utforske større formater, en frigjøring hun selv beskrev som et avgjørende skritt mot "den store stilen". Det store verket "N°51-1959 Montagne bleu" som ble skapt i 1959, tilhører tiden da Anna-Eva Bergman fant språket som skulle definere kunsten hennes. Lysende, essensielle former ladet med både monumentalitet og tilbakeholdenhet. Mot en teksturert blå bunn trer en enkelt, kjøl-lignende figur frem; delvis fartøy, delvis fjell, delvis tidløst tegn. Klarheten er slående, overflaten levende med den metalliske gløden som ble hennes signatur. På slutten av 1950-tallet var Bergman allerede anerkjent av ledende franske kritikere. De roste hennes evne til å fremkalle himmelske og jordiske former som bar både trøst og kraft i etterkrigstidens Europa. Utstillingen hennes i 1958 på Galerie de France i Paris bekreftet henne som en kunstner med et sjeldent potensial, og det var i kjølvannet av denne suksessen at "N°51-1959 Montagne bleu" ble skapt. Auksjonens maleri er derfor mer enn et sjeldent tidlig foliemaleri. Med den håndverksmessige dyktighet og sikkerhet som ligger til grunn for hennes arbeid, bygger hun opp bildene lag på lag, slik at det som ved første blikk ser ut til å være en tynn overflate. Ved nærmere inspeksjon viser seg å være nøye oppbygget, slik at bildene fremstår med tyngde og klang tross de enkle formene. Styrken ligger i enkelheten, en abstrakt, lysende form som materialiserer både hennes nordiske sensibilitet og den parisiske avantgarden. Verket fanger øyeblikket hun trådte inn i sin storslåtte stil. Kunsten hennes er internasjonal og kan plasseres sammen med de store amerikanske kunstnerne Mark Rothko og Ellsworth Kelly. Store retrospektive utstillinger er nylig avholdt, "Voyage vers l’intérieur" på Musée d’Art Moderne de Paris (2023) og "Hun blir Anna-Eva Bergman" på Nasjonalmuseet i Oslo (2024) har sikret henne en plass i den moderne kunstens kanon.