Winge, Sigurd — "Budskapet"
Sigurd Winge · "Budskapet"
·
30 000 NOK i originalvaluta · Klubbat pris — auktionshuset publicerar ingen budhistorik.
Sigurd Winge · "Budskapet"
·
30 000 NOK i originalvaluta · Klubbat pris — auktionshuset publicerar ingen budhistorik.
Veggfelt i messing og smalto på treplater, 462 x 173 cm PROVENIENS Aftenposten LITTERATUR Gjessing, Steinar. 1978. "Sigurd Winge". Nasjonalgalleriet, Oslo: Mittet & Co. Askeland, Jan. 1969. "Sigurd Winge. Bergen Billedgalleris Festspillutstilling 1969". Bergen: A/S John Griegs Boktrykkeri. Verket avbildet side 13. "Budskapet" ble laget til Aftenpostens nybygg i Akersgata 51-53, som ble innviet i 1964. Sigurd Winge var en av våre aller viktigste kunstnere fra 1930-tallet og frem til sin død i 1970. I årene før og etter 2. verdenskrig skjedde det store forandringer i kunsten i Norge, og Winge var med på denne fornyelsen. Sammen med Rolf Nesch og Olav Strømme tok de impulser fra tysk ekspresjonistisk kunst med seg og lagde noe helt nytt. Etter en fisketur på Mørekysten med svigerfaren til Strømme, kom inspirasjonen til Winges store «Båtfrise» som er et imponerende veggfelt laget til Norges paviljong på Verdensutstillingen i New York i 1939. «Budskapet» ble laget på oppdrag fra Aftenposten, med hjelp av Ørnulf Opdahl og Per Kleiva som assistenter. Winge var kjent for å ta seg god tid – han var svært selvkritisk og la terskelen høyt for å få det bra nok. Om det da tok ett år ekstra, eller to, fikk så heller være. Selv om det finnes åpenbare likheter mellom Winge og Nesch sine materialarbeider, hadde de to ganske forskjellig tilnærming. «Stiller man de to kunstneres produksjon opp mot hverandre, fremstår Nesch som den store barokk-kunstner, Winge som klassisisten. Neschs billedverden forteller om fabuleringsevne og impulsivitet, ikke sjelden lot han seg beta av selve materialets egenverdi. Winges produksjon har derimot et påfallende preg av refleksjon og formal tukt. Mens den tyske ekspresjonisten kunne la seg inspirere av en rar stein eller en trerot og med en liten vri la de fundne gjenstander fremstå som skulptur, er alt som smaker av objet trouvé Winge fremmed.» (Gjessing 1978, 43) «Efter at Sigurd Winge i 1948 vant konkurransen om utsmykning av aulaen i Oslo Handelsgymnasium, har hans virksomhet vært konsentrert om to områder som tilsynelatende ligger temmelig fjernt fra hverandre. På den ene side fremstår han i dag som den som har hatt de fleste og største romutsmykningsoppgavene i Norge etter at Oslo Rådhus stod fullført i 1950. På den annen side har han markert seg som en av våre fineste grafikere.» (Askeland 1969, 5)