Heyerdahl, Hans — "Judaskysset"

Signert nede til venstre: Heyerdahl Olje på lerret, 127x75 LITTERATUR «Bibelen : Den hellige skrift : Det gamle og Det nye testamentet», Bibelselskapet, Oslo 2011 Trond Aslaksby: «Hans Heyerdahl» i Norsk Kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, side 192-198 Judas Iskariot er den store skurken i Det nye testamentet. Selv om det egentlig ikke står så mye om ham i Bibelen, er han likevel en av de mest kjente personene. Han var nemlig den som forrådte Jesus. Det vi først får vite om Judas i Det nye testamentet er at han var en av Jesu tolv apostler. Da Jesus og disiplene hans kom opp til Jerusalem til påske, oppsøkte Judas selv øversteprestene og de skriftlærde. Han spurte dem hva de ville gi ham for å avsløre hvor de kunne finne Jesus og pågripe ham uten at det skulle bli opptøyer eller uro. Skjærtorsdag avslørte Jesus at han ville bli forrådt, og han fortalte disiplene sine at han visste hvem det var som skulle gjøre det. Det var den som dyppet brødet i fatet samtidig med Jesus. Judas forlot bordet og måltidet etter at han på den måten hadde blitt utpekt. Om kvelden, etter måltidet, gikk Jesus til Getsemanehagen. Judas førte øversteprestenes soldater dit og viste vaktene hvem Jesus var ved å kysse ham. Han forrådte altså Jesus med et kyss. Derfor er uttrykket «judaskyss» et uttrykk vi fortsatt i dag bruker om det ultimate forræderi. Auksjonens maleri er ikke datert, men i sin utforming og fargebruk kan det knyttes til Heyerdahls tid i München. Her utviste han stort talent og slapp «å gjennomgå den ellers obligatoriske antikk-klassen, og kom rett inn i skolens naturklasse. Undervisningens sterke forankring i renessansens og barokkens kunst gav Heyerdahl sjanse til å utvikle sitt talent for visuell registering innen en sold formtradisjon.» Aslaksby side 192. Et annet bilde med bibelsk motiv malt av Heyerdahl er «Adam og Eva utdrevne av Paradis». Om dette maleriet, og det samme kunne vært sagt om auksjonens maleri, skriver Aslaksby: «Det er et arbeid helt i Münchenskolens ånd, et moderne historiemaleri der fremstillingen skulle gripe tilskueren liksom et autentisk, historisk dokument» Aslaksby side 193