Logga in för att spara objekt i samlingar och bevaka auktioner.
Logga in
Soffa, 220 cm bred · Bara kontur: fotot går inte att klippa ut i skala.
Anna-eva Bergman
·
270 000 NOK i originalvaluta · Klubbat pris — auktionshuset publicerar ingen budhistorik.
Signert nede til høyre: Bergman 1961 Olje og metallfolie på papir montert på plate / Oil and sheet of metal on paper mounted, 46 x 38 cm Tittel påført bak på platen Dedikasjon bak: Á Sulelia et José Maria avec un grand "Embresso" Anna-Eva LITTERATUR Ole Henrik Moe "Anna-Eva Bergman. Liv og verk" Oslo: Dreyers Forlag 1990 Tone Skedsmo "Anna-Eva Bergman" Norsk kunstnerleksikon bind 1, Oslo: Universitetsforlaget 1982, side 199-201 Sommeren 1950 reiste Anna-Eva Bergman med Hurtigruten for første gang. Reisen gikk fra Bergen, forbi Nordkapp og tilbake igjen. Denne reisen, med alle sine storslåtte naturinntrykk, skulle bli av stor betydning for hennes videre kunstneriske utvikling. Dag og natt ble hun sittende på dekk og betrakte naturen og dens skiftende uttrykk forårsaket av værets og lysets skiftninger. Bergman hadde giftet seg med den tysk-franske kunstneren Hans Hartung i 1929, men ekteskapet endte med skilsmisse like før annen verdenskrig. Bergman flyttet fra Paris til Oslo og flere år med liten kunstnerisk aktivitet fulgte. På slutten av 1940-tallet tok hun imidlertid opp igjen sitt kunstneriske virke og fortsatte der hun slapp på 30-tallet; i et franskpåvirket formspråk preget av abstrakt figurasjon. Den store omskiftningen i Bergmans bilder ble synlig for publikum på utstillingen i Kunstnerforbundet i 1950, etter reisen til Nord-Norge. Formspråket var fortsatt abstrakt, men naturreferansene hadde fått en større plass. Viktigst var imidlertid konsentrasjonen om lyset i bildene, og lysets transparente virkninger. Dette var helt i tråd med hva hun hadde skrevet i reisedagboken tidligere på året, etter en hel natt på dekk: "Det er som om fjellene er transparente, intet er stofflig mer. Alt blir som en visjon, en mulighet som ikke er skapt ennu. Skal dette males, må det skje ved at man uttrykker noe som kan gi en idéassosiasjon om stemninger, fargene, virkningen. Ikke på noen måte naturalistisk. Det må helt omarbeides, for all stofflighet ville ødelegge det." (utsnitt fra Bergmans dagbok). I 1952 ble Bergman gjenforent med Hartung, og paret bosatte seg igjen i Paris. 50-årene ble kunstnerisk en periode hvor hun forenklet formspråket til å være konsentrert om enkeltformer - fjellet, horisonten, himmellegemer, en båt, eller som i dette bildet, et klippehus på den sydfranske kyst. Etter hvert fikk også bladmetallet en viktig funksjon i hennes bilder, som et middel til å skape lysvirkning, et element som formidler det transparente, det som ikke er stofflig eller konkret. Ofte brukes bladmetallet i kombinasjon med flere lasurer for å justere "lysfarven" og skape en større dybdevirkning. English translation: Anna-Eva Bergman "N°21 St. Paul" 1961 Signed lower right: Bergman 1961 Title inscribed on the back of the plate Dedication on the back: Á Sulelia et José Maria avec un grand "Embresso" Anna-Eva LITERATURE Ole Henrik Moe, Anna-Eva Bergman: Life and Work, Oslo: Dreyers Forlag, 1990 Tone Skedsmo, “Anna-Eva Bergman,” Norwegian Biographical Encyclopedia of Artists, Volume 1, Oslo: Universitetsforlaget, 1982, pp. 199–201 In the summer of 1950, Anna-Eva Bergman traveled on Hurtigruten for the first time, from Bergen past the North Cape and back. This journey, with its magnificent natural impressions, significantly influenced her artistic development. She spent day and night on deck, observing the changing expressions of nature caused by changes in weather and light. Bergman married the German-French artist Hans Hartung in 1929, but their marriage ended in divorce just before World War II. She moved from Paris to Oslo, experiencing several years of minimal artistic activity. However, in the late 1940s, she resumed her artistic work, continuing from where she left off in the 1930s, with a French-influenced abstract figurative style. The major shift in Bergman's paintings became visible to the public at the exhibition at Kunstnerforbundet in 1950, after her trip to Northern Norway. Her style remained abstract, but references from nature gained more prominence. Most importantly, she focused on light in her paintings and its transparent effects. This aligned with what she had written in her travel diary earlier that year, after spending an entire night on deck: "It is as if the mountains are transparent, nothing is material anymore. Everything becomes like a vision, a possibility that has not yet been created. If this is to be painted, it must be done by expressing something that can give an idea association of moods, colors, effects. Not in any way naturalistic. It must be completely reworked, as all materiality would destroy it." (Excerpt from Bergman's diary). In 1952, Bergman reunited with Hartung, and the couple settled again in Paris. The 1950s became a period artistically where she simplified her style to focus on single forms - the mountain, the horizon, celestial bodies, a boat, or as in this painting, a cliff house on the southern French coast. Gradually, metal leaf also became an important element in her paintings, used to create light effects, conveying the transparent, the non-material or concrete. Often, metal leaf was combined with several glazes to adjust the "light color" and create greater depth effects.