Skredsvig, Christian — "Jupsjøen" 1901
Christian Skredsvig · "Jupsjøen"
·
3 500 000 NOK i originalvaluta · Klubbat pris — auktionshuset publicerar ingen budhistorik.
Christian Skredsvig · "Jupsjøen"
·
3 500 000 NOK i originalvaluta · Klubbat pris — auktionshuset publicerar ingen budhistorik.
Signert nede til høyre: Chr. Skredsvig Olje på lerret, 131 x 201 cm Rammen har etikett fra C.W. Blomqvists Maleriudstilling Ramme & Guldliste fabrikk, Kristiania FSS 458 PROVENIENS Bukowskis Oslo 1990, 1991 Høstutstillingen 2007 Kaare Berntsen, Oslo 2007, kat. nr. 4 LITTERATUR Skredsvig, Christian. MCMXXI. «Det gamle skilderi». København, Berlin, London: Kristiania Gyldendalske Boghandel. Skredsvig, Christian. 1943. «Dager og netter blant kunstnere». Tredje utgave, Oslo: Gyldendal. Figenschou, Anne Vira, Kjersti Sundt Sissener og Øystein Sjåstad. 2018. "Christian Skredsvig". Oslo: Orfeus. Kat. nr. 458. Skredsvigs motiv fra Djupsjøen er et av de mest kjente i norsk kunst og i denne imponerende størrelsen er det det eneste i privat eie. Christian Skredsvig bodde på Fleskum gård i Bærum inntil han flyttet til Eggedal i 1901. Her ville han begynne på et nytt liv i nær kontakt med naturen han følte seg som en del av. Som en aktiv fisker og friluftsmann var han glad i fjellet. Jupsjø-motivet kom til å bli et av hans aller mest både populære og mest etterspurte. Minst åtte ganger malte han motivet. Maleriene er ikke kopier, eller nøyaktige replikker av den første utgaven fra 1900, men variasjoner omkring lysvirkningen på det samme landskapet. Detaljene i landskapet er de samme og gjenkjennelige. Auksjonens maleri er det første i rekken på tre store størrelser og formidler en spesiell dyp og ekte innlevelse i motiv og stemning. De andre to store utgavene tilhører henholdsvis De Kongelige Samlinger og samlingen til Sparebankstiftelsen DNB. Rammen Skredsvig har valgt til maleriet, med eikenøtter og løv, er en type han brukte mange ganger. Den ble kjøpt den gang Blomqvist var både rammeverksted og kunsthandler. Skredsvig samarbeidet tett med Blomqvist, og holdt mange utstillinger der. Djupsjøen er et vann i Sigdal kommune, øst for Eggedal og like sørvest for Norefjell. Innsjøen ligger 750 meter over havet. «Ja saa hetter dette kjærnet paa vestsiden av Norefjeld i Eggedal, og fiskeren i prammen er min gode maleriske ven «Bumbum». (Skredsvig 1943, 165). Djupsjøen-motivet hører til de få motivene Skredsvig selv omtalte skriftlig. Teksten hans om Djupsjøen ble publisert i 1921 i boken «Det gamle Skilderi». Da hadde det gått 20 år siden han malte motivet første gang. Her skriver Skredsvig blant annet i en ca. seks sider lang historie: «Men min hensigt var nu baade at male kjærnet og fiske i det, skildre i farver de mange lyse og mørke stemninger et kjærn kan ha. Stillheten den blanke sommerkvæld, naar fisken våker og gjør gyldne ringer og faar speilet av de gamle furuer til at skjælve… I nord og vest Norefjell med Augenshaug og Ranten i kobber og gull. Ja saan hadde jeg da kvæll efter kvæll sittet trutt og malt kjærnet og var omtrent færdig, jeg ventet bare paa Bumbum skulde komme fra bygden og sitte i prammen. Forresten satt jeg slett ikke naar jeg malte, nei jeg danset som ti vilde indianere og fæktet omkring mig med pensler og palet mot luftens hærskare av klægg, knott, blinning og almindelig mygg. Jeg rørte op varme ved siden av staffeliet paa blautmyra der jeg stod, jeg blev sur i øjnene av røyken. Jeg tvang mig til at røyke snadde, for det sa mine venner var naa saa gromt et middel; Tak, jeg fik kvalme og hivde hele stasen og overgav mig bloddryppende til den grusomme fiende. Ja, men bare den nu hadde holdt sig til min person alene saa – nei, den skulde borti malingen ogsaa det svine! … Og uti prammen paa toften, der han lissom drog garnet op var han urokkelig som mygg aldrig var. Haassen gaar det dig der borte, du maa hvile og faa av dig unaa’n ropte jeg, og vagle litt paa prammen saa jeg faar disse fine bølgeringene runten i kringom. … Jeg solgte dette prægtige vand med alle dets salgbare bekymringer, og trøstet mig med de mange brukbare studier jeg hadde gjort der oppe – og de mange lyse sommerminder fra Fiskepina og i selskap med Bumbum. Han sitter nu tilhove og fisker for dronningen vor, for dette billede blev indkjøpt av nogen damer og foræret hende straks after hun blev bosatt paa slottet.» (Skredsvig 1943, 170-171).