Avslutad
Krohg, Christian — "Jossa" 1915-1918
Christian Krohg · "Jossa"
·
Klubbat pris
477 426SEK
460 000 NOK i originalvaluta · Klubbat pris — auktionshuset publicerar ingen budhistorik.
Christian Krohg · "Jossa"
·
460 000 NOK i originalvaluta · Klubbat pris — auktionshuset publicerar ingen budhistorik.
Signert nede til høyre: C K Olje på lerret, 84 x 58 cm LITTERATUR Gauguin, Pola. 1937. "Christian Krohg". Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Thue, Oscar. 1971. "Christian Krohgs portretter". Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Avbildet side 23. Thue, Oscar. 1997. "Christian Krohg". Oslo: Aschehoug. Avbildet side 139. Hansen, Vibeke Waallan. 2012. «Christian Krohg - Bilder som griper». Oslo: Nasjonalmuseet. Motivet har i litteraturen vært kjent i to eksemplarer. Et i Nasjonalmuseet fra 1886 oppført som kat. nr. 125 i boken til Thue fra 1997, vist på utstillingen "1880-årene i nordisk maleri" avholdt i 1985, og utstillingen "Christian Krohg" på Nasjonalgalleriet i 1987 som kat. nr. 44. I Statens Museum for Kunst, København finnes et senere maleri datert 1915-1918. Auksjonens versjon av "Jossa" har ikke vært kjent tidligere, så det er en begivenhet at bildet har kommet "frem fra glemselen". Det er imidlertid denne versjonen som er avbildet i Pola Gauguins bok om Krohg, der omtalt som Nasjonalmuseets versjon, så det kan ha vært en sammenblanding i sin tid. "Jossa" er et ypperlig eksempel på Krohgs enestående evne til å skildre menneskelig liv og hverdagslige øyeblikk med en dyp empati og realisme. Maleriet avbilder en ung kvinne, kjent som Jossa, som står i en rolig og reflekterende positur. Hun er plassert i en enkel interiørsetting, som fremhever hennes sterke tilstedeværelse og indre liv. Krohgs detaljering i ansiktstrekkene og den myke belysningen gir maleriet en følelse av intimitet og umiddelbarhet. "Hun var en av de prostituerte kvinnene fra Kristianias fattigkvarter som Krohg anvendte til det store Albertine-bildet, og var, ved siden av tittelfiguren, den av modellene som opptok ham sterkest. (...) Krohg derimot så henne først og fremst fra en sosial synsvinkel. Uten forskjønnelse av noen art har han fremstilt hennes litt grove sanselighet, ansiktet med de brede lepper og de store melankolske litt redde øyne. Hennes velutviklede barm fremheves av en høyhalset, tettsittende bluse. Dens blåsorte farge og det sorte håret kontrasterer den lysende karnasjonen. Modellen er grepet i en karakteristisk stilling med armene på ryggen, svakt lenet mot det udifferensierte bakgrunns planet. Hun er plassert nesten symmetrisk på lerretet, halvfigur en face, med lett dreiet hode. Bildet, som kanskje er det betydeligste av alle Krohgs kvinneportretter, er stramt komponert, knapt og konsist malt uten en enste overflødig detalj, og farge og stoff har kraft og fylde." (Thue, 138-140). Christian Krohgs kunstnerskap kom til over en 50 år lang periode, i en viktig brytningstid i kunsthistorien. På 1870- og 80-tallet var «naturalismen» den rådende ideologi blant de fremste kunstnere og forfattere. For Krohg var dette springbrettet inn i kunsten. Det ser vi i kjente malerier som «Syk pike», «Babord litt» og «Bryggen i Lysekil», men også i bildene som tok for seg samfunnet og dets skyggesider. Størst oppmerksomhet vakte maleriene og boken om «Albertine» utgitt i 1886, som grep inn i borgerskapets dobbeltmoral og satte fingeren på prostitusjon som et problem. Allerede dagen etter utgivelsen ble den forbudt av de norske myndighetene. Krohg har blitt stående i norsk kultur som «den sosialbevisste kunstneren» og boken «Albertine» var ment for å ryste og refse. En av realismens regler var at de skulle male sin egen tid – og for Krohg «male situasjoner man selv har vært grepet av». (Hansen, 20). Krohg fulgte ikke én oppskrift, men prøvet seg frem med forskjellige innfallsvinkler og metoder. En fellesnevner er at han lagde sosialt engasjerende kunst, som ikke blott var til behag – men som skulle engasjere publikum. Gjennom kunsten ville han heve de fattiges verdighet. «Med like stor respekt skildret han individer fra de lavere samfunnslagene. De oversette, det enkle og alminnelige gir han en positiv verdi, og blant hans hverdagshelter er bybudet, avisgutten, modellen, fiskeren og sypiken. Krohg var en sann filantrop og i hans bilder trer individenes karakter fram.» (Hansen, 33).