Kovs — Kovs

Dekor med delvis oksyderte felter. HØYDE 30 cm LENGDE 43 cm Russland. Sølv 84 zolotnik. Ca. 1910. Hanken med støpt, rikt formet bogatyr-hode øverst. Diverse inskripsjoner, signaturgraveringer etc. på korpus, delvis polert bort. Stemplet under bunnen med to "kokoshnik"-stempler, mesterstempel og lødighetsstempel 84. (84 zolotnik, dvs. 84/96 sølv.) Ikke identifisert mesterstempel PL (kyrillisk). "DEN RUSSISKE STILEN" I takt med fremveksten av de moderne nasjonalstatene på 1800-tallet, vokste det frem nasjonale, historisk inspirerte stiler i svært mange europeiske land. Stiltrekkene ble gjerne hentet fra nasjonale storhetsperioder, eller fra "autentiske" nasjonale miljøer. Både i Russland og Norge ble det middelalderen, bondekulturen og folkekunsten som ble brukt til å skape "nasjonale" stiler, typisk dragestilen i Norge, og i Russland det som ble kalt "slavisk", "bysantinsk" eller oftest "russisk" stil. Tyngdepunktet i denne utviklingen lå i Moskva, snarere enn i det langt mer vestlig orienterte St. Petersburg. I Moskva fantes også de keiserlige historiske samlingene. F. G. Solntsevs katalogisering og opptegning av disse samlingene på 1830-og 40-tallet regnes ofte som det første grunnlaget for den "russiske stilen". Det aller tidligste eksempelet på bruk av stilen regnes ofte som "det hvite serviset" som ble bestilt til hoffet i 1836, og formgitt og dekorert av Solntsev. Etter publiseringen av katalogene i årene rundt 1850, ble stiltrekk fra tegningene populære, og den russiske stilen stadig oftere brukt som "offisiell" stil av keisermakten og hoffet, og til Russlands paviljonger på de mange verdensutstillingene og kunstindustri-utstillingene mot slutten av 1800-tallet. Samtidig ble scener fra russisk eventyr og folkeliv populære motiver i billedkunsten, og overklassen fikk bygget landsteder i en gjendiktet russisk bondestil. De russiske gullsmedene var svært tidlig ute med å bruke den "russiske stilen". Moskva-gullsmeden Ignatii Sazikov stilte ut sølvgjenstander i "Old Russian Style" allerede på Verdensutstillingen i London i 1851, også med forlegg fra Solntsevs tegninger. En del av stilen var typisk også kostbart utførte ikoner, med ritzaer i forgylt sølv, ofte emaljerte i "russisk stil", og også for tradisjonelle gjenstander fra det russiske bondesamfunnet, som f.eks. kovsh- og charka- begere, men luksuriøst utført i farvesterk emalje og edle metaller. Utover 1870-tallet ble det utgitt mer systematiske mønsterbøker og kataloger over russisk folkekunst og ornamentikk, og den "russiske stilen" nådde høydepunktet rundt år 1900. Den ble imidlertid gjenopplivet som "offisiell stil" ved Romanov-dynastiets 300-årsjubileum i 1913. Det er et utvilsomt slektskap mellom den russiske og norske emaljekunsten i denne tiden. Den "russiske stilen" har en klar norsk parallell i dragestilen.