Soffa, 220 cm bred · Bara kontur: fotot går inte att klippa ut i skala.
Logga in för att spara objekt i samlingar och bevaka auktioner.
Logga inSoffa, 220 cm bred · Bara kontur: fotot går inte att klippa ut i skala.
Usignert Olje på lerret, 29 x 44 cm PROVENIENS Thomas Fearnley jr. Statsminister Otto Richard Kierulf (1825-97). Gave fra Th. Fearnley jr. ca. 1884 Carl Thorvald Kierulf (1873-1931) 1897-1931 Carl-Richard Kierulf (1905-98) 1931- Privat eie LITTERATUR Willoch, Sigurd. 1976. "Med romantiske kunstnere i Sogn. II. Baleasken og Frithjofsteinen". Kunst og Kultur, 1. hefte, 1976, s. 31-46. Marsch, Angelika. 1972. "Meyer’s Universum". Lüneburg. Meyer’s Universum. 1842. Bind 9. (tysk utgave 1842), (dansk utgave Bind 9 fra 1845). Under sine studiereiser på jakt etter fornminner, knyttet kunstnere i romantikken sine funn til sagaer og sagn. De ville gjerne at motivene de malte kunne forbindes med fortiden, og dermed inngå i en større helhet. Fearnley var på studietur i Sogn i 1839, og fant tre fine motiver der. Han malte «Slindebirken» i samlingen til Nasjonalmuseet og «Beles gravhaug» i privat eie, samt «Fridtjofbautaen fra Leikanger». «Knivskarpt står den tegnet mot fjorden, fjellene og himmelen i det skiftende Sognelandskapet. Vi ser Leikanger, innløpet til Sogndalsfjorden og lengst bak det snedekte Bleia.» (Willoch, 43). Motivet er egentlig funnet av den svenske maler Gustav Wilhelm Palm (1810-90) på en Norgesreise i 1833. En opprutet tegning, beregnet som utgangspunkt for gjengivelser i malerier, er gjengitt i Willochs artikkel fra 1976 (s. 42) med Palms innskrift «Frithiofs graf vid Balestranden Norge». Palm er også opphavsmannen til en grafisk gjengivelse som xylografi (trestikk) i publikasjonen «Nordiske Billeder» 1866 med tittel «Frithjofs Gravhøi». Det er registrert fire versjoner av dette motivet fra Fearnleys hånd, alle usignerte og i privat eie. Fearnleys usolgte bilder ble arvet av hans eneste barn, Thomas Fearnley jr. (1841-1927), som ble opptatt av å kjøpe opp bilder på kunstmarkedet malt av sin far. Han later også til å ha gitt bort noen malerier av Fearnley sr. til høytstående forbindelser. Statsminister Otto Richard Kierulf (1825-97) og etterkommere. Denne versjonen kom første gang på kunstmarkedet i 2000. Eieren som synes å ha arvet bildet var trolig etterkommer av en sønnesønn av statsministeren. O. R. Kierulf (1825-97). Han var Statsminister i den norske regjeringsavdelingen i Stockholm i tiden 1871-84. Han deltok i regjeringen C.A. Selmer (1880-84) og ble sammen med ham dømt og avsatt av Riksretten i 1884 da «parlamentarismen» ble innført i Norge. Sønnen Carl Thorvald Kierulf (1873-1931) var bankmann og aksjemegler. På Fearnley-utstillingen i Kristiania Kunstforening i februar 1903 stilte han ut et annet maleri, kat. nr. 4, "Komponeret Landskab" 1824?, 76 x 103 cm, tilhørende Aktiemægler Carl Kierulf. Sønnesønnen Carl-Richard Kierulf (1905-98) levde et langt liv og det er naturlig å tenke seg at hans bo ble oppløst etter hans død og maleriet kom da på markedet i år 2000. Kunst og politikk. Thomas Fearnley jr. var ikke bare en fremragende næringslivsleder, men han engasjerte seg politisk som kongevenn og unionsvenn helt frem til 1905, og han fikk tittel «Hoffjegermester». Som alle konservative var han forarget over Riksrettens dom i 1884 og kan ha ønsket å gi et av sin fars malerier til statsminister Kierulf som en oppmuntring. Det kan ikke være en tilfeldighet at et annet av Fridtjofbauta-bildene synes å ha kommet til Statsminister C. A. Selmer. En etterkommer av ham leverte en versjon til Nasjonalgalleriet for fotografering i desember 1991. For de to resterende bildene er proveniensene noe uklare, men de siste eierne var svensker. Fearnley og «Meyer’s Universum.», tysk utgave, bind 9, 1842. I sin artikkel i «Kunst og Kultur» fra 1976 gjør Sigurd Willoch det klart at Fridtjof-bildene, skjønt han da bare kjente ett av dem, må være malt av Fearnley. Imidlertid undrer han seg over et stålstikk, som synes signert av «C. Reiss», som han kaller «en noe idyllisk utsmykket fremstilling», men ikke plasserer mer konkret i det kulturelle landskapet. (s. 44-45). Trykket er imidlertid fra en svær utgivelse av «Meyer’s Universum» i 21 bind i tiden 1833-61 med ca. 1000 stålstikk og tilhørende tekster på en rekke språk og med 80.000 abonnenter. I hovedserien i tverrformat finnes det bare ett motiv fra Norge, og det er «Frithjofs Bauta». Alle tekstene ble forfattet av utgiveren selv, Joseph Meyer (1796-1856), og C. Reiss arbeidet for ham med å overføre malerier eller tegninger og grafiske blad til stålstikk. Kan forlaget ha fått sin reproduserte variant fra Fearnley selv og kanskje med et ledsagende brev som forklarer motivet? Det vet man ikke. Hele forlagets arkiv gikk tapt ved bombing under Andre Verdenskrig. I sin bok fra 1972 har Angelika Marsch rekonstruert forlagets historikk og produksjon. Vidar Poulsson (Mag.art.)