Logga in för att spara objekt i samlingar och bevaka auktioner.
Logga in
Soffa, 220 cm bred · Bara kontur: fotot går inte att klippa ut i skala.
Thomas Fearnley · "Labrofossen"
·
2 500 000 NOK i originalvaluta · Klubbat pris — auktionshuset publicerar ingen budhistorik.
Monogramsignert nede til venstre: TF y 41 Olje på lerret, 96 x 130 cm UTSTILT "T. Fearnley", Stiftelsen Modums Blaafarveværk, Åmot 1986, kat. nr. 31. "Thomas Fearnley - Europeeren" Astrup Fearnley museet, Oslo 1995, kat. nr. 93. LITTERATUR Willoch, Sigurd. 1932. "Maleren Thomas Fearnley". Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Maleriet illustrert side 229. Willoch, Sigurd. 1986. "Th. Fearnley 1802 - 1842". Drammen: Stiftelsen Modums Blaafarveværk. Maleriet avbildet side 41. Hansen, Vibeke Waallann, Ellen J. Lerberg, Marianne Yvenes. 2014. «Nasjonalmuseet. Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945» utstillingskatalog. Nasjonalmuseets nettside https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00039. Labrofossen, elven, skogen og fjellene ble et gjennomgangstema i Fearnleys kunst. I Nasjonalmuseets samling finnes en større versjon av "Labrofossen ved Kongsberg" datert 1837 og måler 150 x 224 cm. Verket ble kjøpt direkte av kunstneren i 1839. "Thomas Fearnley er kosmopolitten i 1800-tallets tidlige norske kunst. Han studerte ved kunstakademiene i København og Stockholm, deretter hos J.C. Dahl i Dresden. Etter et par år i München reiste han videre til Italia, Sveits, Frankrike og England. Han bodde en tid i Norge, tilbrakte en vinter i Amsterdam, og døde i München knapt 40 år gammel. Fearnley hadde lært av Dahl å være tro mot naturen når han samlet inn skisser. Men i Labrofossen ved Kongsberg er skissene bearbeidet til en storslagen naturscene med dystre overtoner. Både gjennom sin lærer Carl Johan Fahlkrantz i Stockholm og i kontakt med München-skolen tilegnet Fearnley seg en komposisjonskunst som fjernet seg fra den umiddelbare opplevelsen av landskapet. Fossestryket står sentralt i bildets mellomgrunn, lenger fremme danner elven et elliptisk scenerom. Trærne til venstre fungerer som en dybdeskapende kulisse. Forgrunnen ligger i skyggen, mens tømmerstokkene på elvebredden og fossen er sterkt belyst. Skyer henger ned over de skogkledde dalsidene, mens lysere åser skaper dybdevirkning. Det sublime i romantikkens landskapskunst består nettopp i fascinasjonen ved naturkreftene, som både skremmer og lokker. Romantikkens ekstremt forminskete menneskefremstilling er med på å understreke landskapets velde. Ved å “finlese” maleriet oppdager vi både tømmerfløtere, en kvinne som blåser på lur og ørnen som symboliserer naturkreftene. Den omhyggelige gjengivelsen av forgrunnens detaljer vitner om grundig skolering blant annet fra akademiet i København, hvor man la stor vekt på studiet av botaniske enkeltheter i naturen." (Frode Haverkamp, forhenværende seniorkurator ved avdeling for Eldre og moderne kunst ved Nasjonalmuseet). "Thomas Fearnley døde bare 39 år gammel, men etterlot seg betydelige spor i kunsthistorien. I store malerier som Labrofossen og Grindelwaldgletscheren (begge i samlingen til Nasjonalmuseet) tar han oss nærmere naturen slik han opplevde den. Thomas Fearnley ble født i Fredrikshald, eller Halden som byen heter i dag. Bare fem år gammel ble han sendt til Christiania (i dag Oslo) for å bo hos sin tante og onkel. Han ble elev på Krigsskolen, som var et av veldig få steder i landet som hadde tegneundervisning. Han slet imidlertid med konsentrasjonen på skolen og avbrøt militær utdanningen. Som syttenåring begynte han å ta kveldsundervisning ved den nystiftede Tegneskolen, mens han jobbet i onkelens butikk på dagtid. På Tegneskolens første utstilling i 1820 ble to av Fearnleys bilder utstilt. Her hang han side om side med mange store navn i norsk kunsthistorie. J.C. Dahl var allerede på vei mot berømmelse, og Johannes Flintoe og W.M. Carpelan viste motiver fra sine reiser i Norge. Dette var første gang hovedstadens innbyggere fikk se sitt land tolket av en kunstner. Norges storslåtte natur var «oppdaget», og den unge Thomas Fearnley sto midt i sensasjonen. Forholdene i Norge på denne tiden var for små for en ambisiøs kunstnerspire, så kunstutdannelsen måtte skje i utlandet. Etter noen studieår ved Kunstakademiet i København flyttet Fearnley til Stockholm, der han mottok viktige oppdrag fra kongehuset. Interessen for den norske naturen var likevel ikke glemt. Sommeren 1824 dro han ut på sin første studiereise i Norge. Reisemålet var Telemark. To år senere gikk studieturen til Vestlandet. På Ytre Kroken i Luster møtte han for første gang J.C. Dahl, som da var blitt professor i Dresden. Møtet og turene sammen med Dahl i området var inspirerende. Fearnleys tegninger og oljestudier ble friere og mer naturtro i uttrykket. Det var også i naturstudiene at Dahl mente at Fearnley fikk frem sitt sanne jeg: «Thi her gav han seg selv, som han var og følte naturen, naar han hadde den for seg». - Dahl i «Thomas Fearnley 1802–1842» av Andreas Aubert i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm, 1903. Den omgjengelige Fearnley hadde mange kolleger, venner og støttespillere i et internasjonalt kunstmiljø. I løpet av sitt korte liv var han stadig på reisefot. Han har derfor blitt kalt «europeeren» i norsk kunst. Sammen med et par kunstnervenner bega Fearnley seg til fots fra München og over alpene til Italia i 1832. Det ble en kald og våt tur. En av reisekameratene, den danske maleren Wilhelm Bendz, pådro seg en lungebetennelse og døde kort tid etter ankomsten til Italia. Fearnley ble i Italia i over to år. I tegninger og oljestudier kan vi se hvordan han blir en mester i å gjengi lys og skygge. På hjemturen fant han det som skulle bli et av hans hovedmotiver: den Øvre Grindelwaldbreen i Bern-Alpene i Sveits. På denne tiden gikk breen helt ned til landsbyen og var lett tilgjengelig for turister. Klimaendringer har ført til at breen har trukket seg tilbake i stor fart. I dag ser vi bare en skygge av de mektige ismassene som Fearnley så i sin tid. Thomas Fearnley omtales som en person med godt humør og et stort hjerte. «Det var en felle å tømme en flaske vin med; det var en venn å komme til i nøden», skrev hans gode venn Henrik Wergeland. Han var arbeidsom og hadde en lovende karriere foran seg da han i januar 1842 døde av tyfoidfeber. Tilbake sto en ung enke og en sønn på knapt 9 måneder. Takket være familien ble Fearnleys tegninger og studier tatt vare på for ettertiden. I Nasjonalmuseets samling finnes hele 65 malerier, over 800 tegninger og 27 etsninger." (fra Nasjonalmuseets nettside). Labrofossen er en foss i Numedalslågen ved Labro sør for Kongsberg sentrum, i Kongsberg kommune. Den har en fallhøyde på 41 meter. Fossen ble utbygd i 1910 til produksjon av vannkraft.